”Mima i kor”

Først av alt …

Takk til min elskede kone Wenche, for en uvurderlig evne til å holde ut med min kveding av alle kvad som har fått sin tekst og tone i et lite ”jazz hjørna” i stua der vi bor.

Terningkast 

Det har vært flo, og det har vært fjære, det har vært humor og alvor, kjærlighet, ærlighet. Noe banning i kirka fikk også plass. For, i og med at jeg tilhører den generasjonen som en gang i tiden var for, eller mot det meste, så er det vanskelig å la være når anledningen byr seg. Det har av den grunn sneket seg inn noen refleksjoner om, miljø, globalt klima, og om menneskets evolusjonære evne egentlig er klar, og i stand til å tilpasse seg en stadig mer førerløs, følelsesløs og virtuell hverdag. En tilværelse som stjeler mer og mer av vår evne til å tenke selv. Fengsler oss i systemer som tilsynelatende forsettlig designes for å skape kunstige relasjoner, visker ut nære sosiale bånd, og skaper stadig økende frykt for å falle utenfor for kommende generasjoner. Huff & huff…

Medvirkende musikere:

Magisk gitar, klar tale, og inspirator: Alf Terje Hana
Tangenter, arr, produsent: Arne Hovda
Kontrabass med levende og lune vendinger: Magnus Rød Haugland
Perkusjon elegant krydret: Christian Svensson
Sopran, og ”far si gulljenta”: Wibeke Wetaas
Foto og coverdesign ”far sin gullgutt”: Stephan Wetaas
Inspirasjon: Farfar sine gulljenter

*Lurer du på noe, så er det beste å bare gjøre det”. For da slipper du i allefall å lure.

* Sitat Alf Terje Hana, og sterkt bakenforliggende og medvirkende årsak til at jeg tok steget ut i den store verden, og fikk dele mine kvad med almenheten.